Arkitektur

Lesestoff, lyttetips, miksteip og en haug av severdigheter – Arkitektur følger deg gjennom sommerferien!

Vi er tilbake på nett mandag 3. august, i mellomtiden ønsker vi alle våre lesere en riktig god sommer!

Sommerens arkitekturguide Lesestoff, lyttetips, miksteip og en haug av severdigheter – Arkitektur følger deg gjennom sommerferien.

Nicolai Riise i Mad arkitekter starter opp fem regulatoriske sandkasseprosjekter over sommeren. Målet er ikke bare lavere byggekostnader og bedre boliger, men også å gi makten tilbake til arkitektene.

– Dagens bygg er bare papp og blikk og ledninger og luker og trange fordi vi har ødelagt dem. Det jeg skal gjøre er å bare rense opp, sier Riise til Arkitektur.

Tekst: Torbjørn Tumyr Nilsen
Foto: Torgeir Holjen Thon

– Vi må få arkitekten med stor A opp på hesten igjen Nicolai Riise i Mad starter opp fem regulatoriske sandkasseprosjekter over sommeren. Målet er ikke bare lavere byggekostnader og bedre boliger, men også å gi makten tilbake til arkitektene. 

DEBATT: For før vi spør om kunstig intelligens kommer til å erstatte arkitekter, bør vi svare på et mer grunnleggende spørsmål: Egentlig, hva trenger samfunnet arkitekter til? Hvis ikke vi klarer å svare på det spørsmålet, kommer noen andre til å gjøre det for oss, skriver arkitekt Joana Sá Lima:

Hva trenger samfunnet arkitekter til? Hvis ikke vi klarer å svare på det spørsmålet, kommer noen andre til å gjøre det for oss, skriver Joana Sá Lima.

Festivalsesongen er i full gang. Også med arkitekter på laget.

– Færre og færre arrangerer festivaler, mens selskapene som gjør det blir større og større. Da ender vi opp med ti festivaler med nesten tilsvarende program og rigg, bare at de arrangeres i forskjellige byer, sier arkitekt Are Bergerud, som bygger en annen festivalarkitektur i sommer:

– Arkitekter hører hjemme på festivaler – Færre og færre arrangerer festivaler, mens selskapene som gjør det blir større og større. Da ender vi opp med ti festivaler med nesten tilsvarende program og rigg, bare at de arrangeres i forskjellige byer, sier arkitekt Are Bergerud, som bygger en annen festivalarkitektur i sommer.

DEBATT: Ingen kommer til å betale deg for å «være kreativ» mens KI gjør jobben din, skriver den bokaktuelle sveitsiske forfatteren og tidligere europeisk direktør for TED-stiftelsen Bruno Giussani i et svar til Jakob Strømann-Andersen i Henning Larsen og arkitekt Knut Folstad i debatten om kunstig intelligens:

Ideen om KI som et nøytralt verktøy er død Ingen kommer til å betale deg for å «være kreativ» mens KI gjør jobben din, skriver den sveitsiske forfatteren og TED-direktøren Bruno Giussani i et svar til Jakob Strømann-Andersen og Knut Folstad.

I Deich ligger det nye interiøret allerede i vegger, gulv og møbler. Nå skal sporene fra det tidligere hovedbiblioteket på Hammersborg i Oslo bli en del av husets nye fortelling:

Deichs neste kapittel I Deich ligger det nye interiøret allerede i vegger, gulv og møbler. Nå skal sporene fra det tidligere hovedbiblioteket på Hammersborg bli en del av husets nye fortelling.

DEBATT: Innleggene fra de prosjekterende (Reiulf Ramstad) og medvirkende (Sweco Architects) i debatten om Nye Oslo S bagatelliserer det som prosjektet handler om. Norges hovedstasjon bygges om til kontortårn og utvidet kjøpesenter, og utbyggingen av Oslo S må være et samfunnsansvar, og ikke et prosjekt for eiendomsspekulasjon under paraplyen byutvikling. skriver Ivar Lykke, arkitekt og leder av NSBs arkitektkontor i perioden 1990-2000:

Prosjekt Nye Oslo S Innleggene fra de prosjekterende (Reiulf Ramstad og Sweco) i debatten om Nye Oslo S bagatelliserer, eller unngår å berøre, det som prosjektet handler om. Jernbanens hovedstasjon bygges om til kontortårn og utvidet kjøpesenter, skriver Ivar Lykke.

Det spyles, skjæres og males fremdeles når Arkitektur får slippe inn på byggeplassen for minnestedet etter terroren 22. juli.

Offisielt åpner ikke stedet før 19. juli, men denne uken har pressen fått sine minutter med sniktitt på verket «En opprettholdelse» av Matias Faldbakken på Johan Nygaardsvolds plass i Regjeringskvartalet.

– Arkitektene har vært viktige i arbeidet med plassering. I så store formater er det vanskelig å vite hva man faktisk har laget før man har bygd det, og da er det for sent. Vi var blant annet spent på om skulpturen var stor og veggaktig nok til å gjøre denne plassen åpen og raus, men samtidig beskyttet og intim, forteller kunstneren.

Vi møtte Faldbakken og arkitekt Ingrid Steen-Chabert på byggeplass:

Minnestedet som tvang seg frem En benk i konglomerat gjør minnestedet etter 22. juli i Regjeringskvartalet til noe mer enn et monument. Arkitektur møtte kunstner Matias Faldbakken og arkitekt Ingrid Steen-Chabert på byggeplass.

DEBATT: Bertram Brochmann hevder at vindmøllene styrker vår kontakt med naturen. Mye forskning innen biofilisk design peker i en annen retning. Mennesker søker naturmiljøer fordi de representerer noe annet enn tekniske og industrielle systemer. Naturen fungerer som et sted for restitusjon, stillhet og mentale pauser fra menneskeskapte omgivelser, skriver John Ivar Liverød i Motvind Norge i et svar til Brochmanns tekst «Vindmølleblomster»:

Vindmølleblomster eller naturens kulisser? Spørsmålet er om vi risikerer å redusere naturen til kulisser for tekniske installasjoner når vi forsøker å omtale dem som en del av naturen selv, skriver John Ivar Liverød.

ESSAY: I David Chipperfields utstilling «Sticks and Stones» i Berlins Neue Nationalgalerie var de 144 tresøylene bærere av nye perspektiver, men også degradert til kulisser rundt gjenfødelsen av et gammelt ideal, skriver Marius Nygaard i et essay om tapte muligheter:

Tolv tylfters tragedie I David Chipperfields utstilling «Sticks and Stones» i Berlins Neue Nationalgalerie var de 144 tresøylene bærere av nye perspektiver, men også degradert til kulisser rundt gjenfødelsen av et gammelt ideal.