Zoaring

De fleste ungdommer vet at det finnes en helsesykepleier på skolen de går på. Det betyr derimot ikke at alle vet hva de kan bruke tjenesten til.

Er det egentlig greit å stikke innom bare fordi du har det litt kjipt?
Kan du snakke om s*x?
Kroppen?
Foreldrene dine?
Hva gjør du hvis døra er stengt?og hvordan skal du få til å presentere et så bredt tilbud til de foresatte, når tiden du har til rådighet er drøye fem minutter på et foreldremøte? ⏱️⌛

Dette var utfordringen Sandefjord kommune stod overfor: hvordan kommuniserer du det samme tilbudet effektivt til to helt ulike målgrupper?

Slik løste vi det 👇🏼

Filmer om skolehelsetjenesten i Sandefjord kommune Hvordan forteller du om et tilbud som kan brukes til nesten alt, når du har fem minutter på et foreldremøte?

𝗚𝗿𝗮𝘁𝘂𝗹𝗲𝗿𝗲𝗿 𝘁𝗶𝗹 𝗟𝗶𝘀𝗮 𝘀𝗼𝗺 𝗵𝗮𝗿 𝗻𝗮𝘃𝗻𝗲𝗱𝗮𝗴 𝗶 𝗱𝗮𝗴!

Men vet du hvorfor vi egentlig har navnedager?

Ikke? Gjør deg klar for en liten historietime!

Navnedagene våre stammer fra den katolske helgenkalenderen, der hver dag var viet til sin egen helgen. Den var i bruk i Norge fram til reformasjonen på 1500-tallet.

Helgenene forsvant, men navnedagene hang igjen. Da Norge fikk sin egen almanakk i 1814, ble de gamle helgennavnene tatt med videre. Etter hvert sank likevel interessen.

Helt til 1980-tallet, da svenske navnedagstradisjoner inspirerte norske radioverter. De begynte å sende navnedagshilsener i eteren, og interessen viste seg å være stor.

Almanakkforlaget ba derfor Universitetet i Oslo om hjelp til å lage en norsk navnedagsliste.

Og slik fikk vi navnedagene tilbake. 💁🏼‍♀️

I dag er det kanskje først og fremst barnehager og skoler som holder tradisjonen i live, men det er jo egentlig en ganske fin liten tradisjon. Og et godt eksempel på resirkulering av gamle skikker! ♻️

𝗧𝗛𝗘 𝗣𝗥𝗢𝗗𝗜𝗚𝗔𝗟 𝗦𝗢𝗡 𝗥𝗘𝗧𝗨𝗥𝗡𝗦! 👋🏼

Espen Meling Sele startet faktisk karrieren sin hos Zoaring tilbake i 2015, som illustratør og scribbler. Etter to gode år hos oss satte Espen kursen ut i den store verden, der han utdannet seg i Fjernsyn- og multimedieproduksjon ved Universitet i Stavanger, før han gikk videre til flere spennende roller som kreativ leder og animatør hos blant andre boost.ai, Profitbase, Munu og Qvisten Animation.

Og nå kommer han hjem igjen! 💫

Vi er skikkelig glade for å få Espen tilbake til Zoaring. Han er et lite unikum når det kommer til å tenke kreativt og omsette ideer til noe visuelt som faktisk skiller seg ut.

I en verden der det produseres stadig mer generisk visuelt ræl, er vi utrolig glade for å få inn enda et sterkt kreativt hode som kan utfordre oss og bidra med nye konsepter, ideer og tanker rundt tjenestene våre. Akkurat nå tror vi det er viktigere enn noen gang å ha flinke folk som Espen på laget.

Espen blir også historisk som Zoarings første deltidsansatte. Ved siden av oss har han kunstnerstipend og bruker 50 % av tiden på egne kunstneriske prosjekter – noe vi egentlig synes gjør det hele enda kulere.

Det kommer til å bli en skikkelig spennende høst. Espen er allerede i gang med både det ene og det andre, og vi gleder oss veldig til å vise frem hva vi skal lage sammen.

Velkommen hjem, Espen!

𝘧𝘰𝘵𝘰: 𝘔𝘢𝘳𝘪𝘢 𝘒𝘭𝘦𝘱𝘱𝘦 𝘝𝘪𝘩𝘰𝘷𝘥𝘦

På en måte, liksom? 💁🏼‍♀️

Har du noen gang blitt gjort oppmerksom på hvor ofte du sier “liksom” eller “på en måte”? Bestemt deg for at du må skjerpe deg og få ned antallet “altså”? Da er du nok ikke alene.

Selv om fyllordene er noe de fleste vil kvitte seg med, er de en interessant del av språket som er verdt å studere litt. Vi kan kalle dem diskursmarkører eller pragmatiske partikler, som betyr at de så absolutt ikke er meningsløse.

Den mest åpenbare funksjonen er den sosiale: du signaliserer at det du sier ikke er helt presist, at du leter etter et ord eller at du vil myke opp påstanden din. De er altså sosiale dempere. For eksempel: “Det var liksom litt feil å si det på den måten” versus “Det var feil å si det på den måten”. Ganske stor forskjell på disse to, sant? 😅

Den andre funksjonen er den som går på selve samtaleflyten. Den som lytter til deg får tid til å prosessere, og signaliserer at du kanskje ikke er helt ferdig med turen din i samtalen. Da er vi inne på turtakingssystemet. Du vet, å vente på sin tur til å snakke og sånn. Fyllordene kan nemlig fungere som et trafikklys i dialogen. 🚦

Noen vil kanskje si at vi har en generasjonell kløft mellom de yngre som sier “liksom” og de eldre som ikke bruker fyllord. Det stemmer ikke. Alle generasjoner bruker fyllord, bare ulike. De eldre bruker “altså” og “jo” like mye som de yngre sier “liksom”.

Fyllordene er altså ikke tegn på upresis tenkning. Kanskje er de heller et tegn på at du er et sosialt vesen som navigerer en samtale, liksom? 🤷🏼‍♀️

𝐙𝐨𝐚𝐫𝐢𝐧𝐠𝐬 𝐳𝐨𝐦𝐦𝐞𝐫𝐟𝐞𝐬𝐭 2️⃣6️⃣

Zoaring-gjengen og våre trofaste frilansere var ikke vonde å be da daglig leder åpnet dørene til det nye Falcheredet på Byhaugen og inviterte til sommerfest ☀️🍻

𝐌𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐭𝐬 𝐬𝐮𝐩𝐞𝐫𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭! (3/3) 🦸🏼‍♀️

Det er tid for det siste innlegget i serien om menneskets superkraft: evnen vår til å lære språk! “Hva da, superkraft?” tenker du kanskje. Men spørsmålet om hvordan vi klarer å lære så komplekse språksystemer når vi er små barn, har forundret forskerne i mange år. Og siden forskerne begynte å teste hypoteser for alvor på 1950-tallet, har det vært mye strid i forskningsfeltet.

Tidligere i denne serien har vi møtt nativistene, som mener vi er født med en innebygd og unik språkmodul i hjernen. Vi har også møtt behaviouristene, som mener vi lærer språk som Pavlovs hunder lærte å sikle når de forventa en godbit. Du vet, klassisk betinging med stimulus og respons. Denne uka møter vi den siste leiren: 𝐤𝐨𝐠𝐧𝐢𝐭𝐢𝐯𝐢𝐬𝐭𝐞𝐧𝐞.

Kognitivistene mener at barn lærer språk fordi de er sosiale og mønstersøkende av natur. Den samme hjernen som lærer å kjenne igjen ansikter og forstå at skritt i gangen betyr at noen kommer hjem, lærer også at "vil ha" kommer etter "jeg". Hjernen er generelt veldig god til å lære, og språk er bare enda et mønster vi klarer å knekke. 🧠 💡

Denne forklaringen har mest støtte i hjerneforskningen i dag, selv om vi fortsatt er et stykke unna det fulle svaret. Nativistenes språkmodul har nemlig aldri dukket opp på et MR-bilde.

Akkurat som det o' store universet og kjæledyret som forstår deg bedre enn du forventer, er språklæring et av miraklene vi lever midt oppi uten å stoppe særlig opp ved det. Et lite menneske klarer å knekke ett av 7100 komplekse språksystemer med bare få års fartstid i verden.

Og det uten pensumbøker! 😵‍💫

Tidligere i år fikk vi en helt spesiell henvendelse fra en av kundene våre.

De trengte 8 animasjonsfilmer. På 8 (!) uker 😯

Til sammenligning legger vi normalt opp til 8 uker produksjonstid for én animert film.

Men vi tok Pippi-tilnærmingen og svarte: "Det har vi aldri prøvd før, så det klarer vi sikkert." (Selv om vi mener å ha lest at hun egentlig aldri har sagt det?🤷🏼‍♂️)

Nåvel.
Les hvordan det gikk 👇🏼

8 animasjonsfilmer på 8 uker: 8 grep vi gjorde for å knekke koden Kundene våre vet at vi liker en utfordring. I starten av 2026 kastet en av dem en ny ball til oss: Kan dere lage 8 animasjonsfilmer på 8 uker?

𝐌𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐭𝐬 𝐬𝐮𝐩𝐞𝐫𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭! (2/3) 🦸🏼‍♀️

I denne miniserien tar jeg for meg menneskets superkraft: evnen vår til å lære språk. Forskerne har vært veldig uenige om hva som ligger bak.

Forrige uke møtte vi nativistene med Noam Chomsky i spissen, som mener vi er født med en innebygd språkmodul i hjernen. Denne uka møter vi dem som hadde svaret lenge før Chomsky kom på banen.

Du har sikkert hørt om Pavlovs hunder. Den russiske fysiologen Ivan Pavlov oppdaget på slutten av 1800-tallet at hunder begynte å sikle bare av å høre lyden av en bjelle, hvis bjellen tidligere hadde varslet mat. Stimulus og respons. Det er et av de mest kjente eksperimentene i psykologihistorien, og det la grunnlaget for en hel retning innen læringsteori. 📚💡

Behaviouristene, med psykologen B.F. Skinner i spissen, mente språk læres på samme måte som Pavlovs hunder begynte å sikle: gjennom belønning og gjentakelse. Barnet sier "papa", hele familien jubler og barnet lærer at det var lurt å si "papa". Stimulus, respons og belønning. Enkelt og greit. 🗣️

Hmm. Litt for enkelt, viste det seg. Chomsky leste Skinners bok om språklæring i 1959 og skrev en anmeldelse som i lingvistikkmiljøet er like beryktet som et velrettet spark i et vepsebol.

I boka påpekte han at barn produserer setninger de aldri har hørt før og aldri har blitt belønnet for. De lærer de faktiske reglene, og bruker dem til å lage helt nye setninger. Det lar seg ikke forklare med belønning alene.

Behaviourismen har aldri helt hentet seg inn igjen etter det.

Der Skinner mente at vi lærer som hunder, og Chomsky mener vi er født med noe hundene ikke har, møter vi neste ut noen som mener at begge disse forklaringene er unødvendig kompliserte.

Om deres forklaring holder, får vi se! 👀

𝐌𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐭𝐬 𝐬𝐮𝐩𝐞𝐫𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭! (1/3) 🦸🏼‍♀️

Det finnes mye rundt oss som er veldig fascinerende, men som vi ikke alltid tenker så mye på. Universet, for eksempel. Eller hvor utrolig det er at vi kan kommunisere med kjæledyra våre, arter som er helt fremmed fra oss. Én av tingene på listen min er menneskets evne til å lære seg språk. 🗣️

Vi har over 7100 språk i verden. Det betyr 7100 systemer for ord, setninger, lyder og betydninger. Eller som vi sier på fagspråket: morfologi, syntaks, fonologi og semantikk. Alt dette utgjør språkets grammatikk.

Og alle mennesker lærer minst ett av disse systemene. Når vi er små, suger hjernen til seg ord og regler. I løpet av et knapt år kan vi kommunisere med ord. Og det går ikke lang tid før vi kan formulere egne setninger, helt uten undervisning og pensumbøker.

Men hvordan klarer vi det? Det spørsmålet har skapt uenighet i fagfeltet siden 1950-tallet, og splittet forskerne i tre leirer.

Den første leiren kalles nativistene, og deres fremste talsmann er Noam Chomsky. De mener at vi er født med en innebygd språkmodul i hjernen – en universell grammatikk. Idéen er at alle verdens språk, til tross for enorme forskjeller, deler noen grunnleggende strukturer, og at hjernen vår er koblet opp for å oppdage nettopp disse.

Beviset? Se på barna. De l***r setninger de aldri har hørt, og unngår feil de aldri har blitt advart mot. Det er vanskelig å forklare med ren imitasjon.

Men nativistene har også et problem. Chomsky har justert teorien sin så mange ganger at kritikerne mener den har blitt umulig å motbevise, og dermed ikke særlig vitenskapelig. Det er litt som å skrive horoskopet etter at måneden er over. En teori som alltid kan tilpasses, er en teori som aldri kan ta feil. 🤷🏼‍♀️

De neste ukene skal vi møte kognitivistene og behaviouristene. Sammen med nativistene danner de hovedpartene i en av lingvistikkens mest langvarige debatter. Men det er én ting de er enige om: det lille mennesket som går fra å lære sine første ord, til å kommunisere fritt i rekordfart, er ganske utrolig. ✨