Maria Rygge

Jeg vet ikke helt hvordan jeg ble avhengig av personlig utvikling.

En gang i tjueåra så jeg "The Secret" og begynte å lese om Law of Attraction... Et umulig jobbvalg viste meg coaching. Flink pike-smellen min ledet meg inn i kognitiv terapi.

Personlig utviklings-eventer med internasjonale "guruer" på spekteret mellom totalt "woo woo" og konkrete praktiske, fysiske verktøy.

En tarot-reading som fikk meg til å revurdere viktige valg i livet mitt. En osteopat som puttet fingeren langt inni nesa mi under en behandling. En personlighetstest som forklarte hvorfor jeg hadde store utfordringer med å samarbeide med en av de andre i komiteen (vi hadde totalt motsatte personligheter).

Diverse typer coaching, kurs og utdannelser. Boka "Sjelereiser" som totalt endret mitt livssyn og hva som er mulig.

En gang jeg postet noe om personlig utvikling fikk jeg en kommentar om at "det må være slitsomt å skulle være så flink hele tiden" eller noe lignende.

For meg handler det absolutt ikke om det. Det handler både om å akseptere meg selv når jeg ligger på sofaen og binge-watcher sesong 5 av The Last Kingdom på Netflix med et stort glass rødvin og litt for mye potetgull (fordi det er den mest avanserte måten å gi meg selv tillatelse til å slappe av som er tilgjengelig akkurat da) – men også å utforske potensialet mitt, forstå mer av meg selv og hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og hvordan jeg kan bli en bedre mamma, leder, kjæreste og ikke minst selv-leder.

Jeg er åpen for veldig mye, og noen ganger tror jeg at det er derfor jeg føler at alle teknikker og verktøy jeg har testet så langt, har funka.

Hva funker for deg? 🥰

Jeg har laget en sang som heter Home. Som jeg er veldig stolt av!

Jeg hadde tenkt lenge at jeg ville skrive sanger. Jeg hadde stor selvtillit på at jeg kunne skrive sangtekster, siden jeg skrev endel "festsanger" på kjente melodier da jeg var yngre. Men jeg hadde null selvtillit på at jeg kunne skrive melodier.

Da jeg holdt foredrag på et event i høst, var også Sol Reilo på scenen og hun snakket om å bare hoppe ut i ting man ønsket seg. For meg var det universet som sa "ta fart og skriv sang"!

Jeg visste ikke da hva jeg kom til å lage først. Men jeg dro tilbake til Vietnam og ba om hjelp!

Sangen som tydeligvis hadde størst behov for å komme ut, ble til "Home" som handler om lengselen etter tilhørighet og et sted som er "hjemme". (Veldig aktuelt for en som alltid har følt seg litt annerledes og så flyttet 8900 km til et annet kontinent.)

Etter at jeg har fremført den noen ganger skjønner jeg at mange føler at den resonnerer, uansett om de har flyttet til den andre siden av jorda eller bare ikke føler seg helt som alle andre.

En av setningene i sangen er "But the more I seek, I find, that home is in my heart". Det er godt å vite at "hjemme" er med meg, uansett hvor jeg er. 💛

Det som også er sikkert, er at av alt healing/terapi-arbeid jeg har gjort, var det å skrive sang det mest helbredende.

Har du hørt "Home" enda? Du finner den på Spotify. (Og link i kommentar.)

Jeg tenker på hvor mange ganger jeg har byttet mening om hvem jeg er.

Jeg er utdannet sivilingeniør. Jobba som konsulent. Gikk ned masse i lønn for å bli profesjonell speider. Og så ble jeg gründer.

I oppveksten identifiserte jeg meg som kristen. Nå som spirituell og alternativ.

Jeg giftet meg, og trodde jeg skulle være det hele livet. Så ble jeg skilt og samboer.

Flyttet fra trygge Norge til Vietnam.

Jeg tenkte at golf var en sossesport. Og nå spiller jeg selv og elsker det!

Begge bestemødrene mine levde til de var 90+. Hvis jeg lever like lenge som dem er jeg så vidt over halvveis.

Det er fortsatt god tid til å rekke flere nye versjoner av meg selv!